Uncategorized

Enslig

«Enslig er en sivilstand der personen er ugift og lever alene. En enslig mann kalles gjerne ungkar, mens en enslig kvinne kalles ungkarskvinne. Et uttrykk for å beskrive en enslig mann over 30 år er pepersvenn, mens det tilsvarende for en kvinne er peppermø»

«Ensomhet kan forekomme blant enslige som ikke finner en livsledsager»

Denne hyggelige og informative teksten finner man altså på Wikipedia. Ledsaget av bildet «Single», malt i 1846 som viser en patetisk mann som lengtende sitter og glor på trykket «gift» som han holder i hendene sine.

Vel. I 2015 har vi kommet langt når det gjelder så mye, men å være enslig som 29 årig kvinne, det er i grunn ikke helt sosialt akseptert. Det vil si, det er ingen som sier det høyt med så mange ord, men det merkes. Ett år til nå, så er jeg peppermø og regner med å motta verdens største pepperbøsse – hjemmesnikra av onkel. Dette har jeg blitt advart mot i flere år så jeg har hatt god til til å forberede meg mentalt. Jeg håper bare det følger med kvalitetspepper, så kan jeg faktisk bruke den til noe fornuftig og.

Livet er forunderlig merkverdig. På godt og vondt. De fleste mennesker er skapt slik at de søker en partner å dele livet med. Noen finner det de søker tidlig, mens andre ikke gjør det. Andre er skeptisk til livet, prioriterer en lidenskap, studier og karriære. Noen er uheldig og roter seg borti idiot etter rasshøl og trenger tid til å komme seg etter sjokket etter å ha prøvd å leve med en partner som prøvde å få deg til å tro at du ikke var bra nok. Det er mange grunner til at folk er enslige. Noen liker det til og med. Sånne som meg.

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har et godt liv som enslig. Jeg trives i mitt eget selskap, med å disponere tiden min akkurat sånn som jeg vil. Trenger ikke ta hensyn. Middagen blir servert eller ikke servert når det passer meg. Jeg sover på tvers av senga, roter på badet, drikker rett fra kartongen, rangler i helgene, jobber overtid, reiser bort. Jeg leser, trener, har seriemaraton på netflix/viaplay/HBO (jarra har alle), skribler i vei på mitt evigvarende bokprosjekt, fargelegger så fargene skvetter, hekler, er sosial i så stor grad som det passer meg. Jeg har mange bekjente, mange venner, mange gode venner. Jeg er ikke ensom. Det er ikke synd på meg.

Hvordan klarer du å være alene?/Er det ikke ensomt på kvelden?/Hvordan får du sove uten å høre noen andre puste?/Har du ikke lyst på barn?/Tenker du på å reise til Danmark for å inseminere deg snart?

Dette er bare noen av spørsmålene man får som enslig 29 åring.

Hvordan klarer jeg å være alene? Nei hvordan klarer du å være i et forhold? Hvordan klarer du å puste..? Altså. Hvorfor skulle man ha problemer med å være alene? Jeg er ikke særlig husredd, jeg låser uansett døra…, jeg er oppegående og greier som nevnt fint å sysselsette meg selv. Kjeder meg sjeldent. Kan alt mulig selv. Lage mat, vaske klær, betale regninger. Det er ikke måte på!

Er det ensomt på kvelden? Noen ganger hadde det vert fint med en armkrok i sofaen. Men det går stort sett veldig fint. Jeg er som sagt så sosial som jeg selv vil.

Jeg sover helt fint uten å høre noen andre puste, snorke og prompe. Ingen tar dyna mi heller. Men spør du fitbiten min så har jeg et bekymringsverdig søvnmønster.

Jo. Klart jeg har lyst på barn. Ikke akkurat nå, men jo, det har jeg. Har jeg tenkt å reise til Danmark for å inseminere meg snart fordi «du blir jo ikke akkurat yngre»? Eh, nei. DET har jeg ikke tenkt til.

Som nevnt tidligere, de fleste av oss er skapt slik at vi ønsker og søker oss mot en partner, – meg inkludert. Klart jeg også ønsker å finne meg en mann! – Og ja, jeg liker menn, tilfelle noen lurte.Jeg er akkurat som de fleste andre. Jeg drømmer om å møte Den Rette som skal Ta Meg Med Storm. En å skape et liv sammen med, stifte familie med. For jeg ønsker meg nemlig også kjernefamilien. Men enn så lenge så er sivilstatusen uendret. Hva kan man gjøre? Det er ikke bare å gå på butikken og handle seg en partner.

Hva var poenget med dette…? Vel. For det første; ikke gå rundt å syns synd på de single vennene dine/slekta di fordi han eller hun ikke har A4 livet på stell. Selv om man ikke har partner, barn og stasjonsvogn så betyr det ikke at man ikke har et meningsfylt og rikt liv. Det går an å ha det godt fordi om.

For det andre: tenk deg om før du dømmer, maser og kommer med idiotiske kommentarer.

For det tredje: skal du prøve å spleise meg med noen… vær så snill. Bare, ikke fortell meg det på forhånd. La meg vandre inn i det ukjente uten å være klar over den kommende kleinheten. Det er så mye bedre for stressnivået mitt.

For det femte: NEI JEG HAR IKKE TENKT Å MELDE MEG PÅ JAKTEN PÅ KJÆRLIGHETEN FOR TUSAN!!!

Ferie sommeren 2014 315

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s