Uncategorized

Måtehold

Alt med måte, sies det. Og det høres jo i og for seg fornuftig ut. Drikk med måte, spis med måte, lev med måte… alt det der gir mening i mine ører, for all del. Men jeg som noen ganger har et litt overdrevent emosjonelt bånd til materielle ting sliter bittelitt med måtehold på et par plan. To stikkord: bøker, te. Oh yes…

Glad i å lese det har jeg alltid vert så boksamlingen begynte allerede i sju-åtteårsalderen kan jeg tenke meg. De første bøkene som jeg husker godt at jeg leste det var bøkene om Bobsey barna, Lykkebarna, Fem gjengen og gulltopp. Elsket disse historiene og det var feststemning hver gang jeg fikk tak i en ny av disse. Innimellom husker jeg også Aurora bøkene til Anne-Cath Vestly. Hos bestemor husker jeg at vi leste om Teskjekjerringa om igjen og om igjen -populær dame hun!

Etterhvert så oppdaget jeg Nancy Drew bøkene på loftet til Bestemor, mamma hadde nemlig en fin samling av de gjemt vekk i kasser der, og så fikk jeg lov til å melde meg inn i bokklubber da jeg ble litt eldre. Og du aner ikke hvor stort det var den dagen jeg mottok velkomstpakken i Pennyklubben ass! Jeg hadde gått rundt i månedsvis og småsutret fordi det var nemlig aldersgrense på medlemskap. Jeg måtte vente til jeg ble ti år. TI år! Det var jo tre år til! Si til en sjuåring at hun må vente på noe i to uker og det er krise. Tre år var liksom i neste liv. Men plutselig dukket det bare opp en pakke i posten en dag, og jeg ble så begeistret at mamma og pappa lot meg fortsette. Yey! På et tidspunkt så var jeg med i både Starlet klubben, TL klubben og Pennyklubben, men det ble litt i det meste laget syntes mamma og pappa så jeg måtte kutte ut en av de. Det var hardt! Etter nøye overveielser så gikk jeg med på å avslutte Starlet abonnementet. Allikevel så vokste bokstablene i fin takt med tilskudd av fire-fem bøker hver måned. Og det har de i grunn fortsatt med siden da..! Neida…

Bare nesten. En periode så var jeg veldig flink å låne på biblioteket. I tenårene så oppdaget jeg jo Margit Sandemo og da pløyde jeg gjennom alt jeg kunne finne av henne. Sagaen om Isfolket, Heksemesteren, Sagnet om lysets rike og alle frittstående bøker jeg fant. Dette var nok også den perioden jeg var mest mørkeredd så langt i livet. Jeg hadde sju minutter å gå til stallen der ponnien min stod og fjorten-femtenårige (og sekstenårige) meg måtte følges av pappa etter mørkets frembrudd. Flaks å ha verdens beste pappa som stilte opp da sier jeg bare! Etter Sandemobobla så gikk jeg nesten inn i depresjoner fordi jeg ikke hadde flere bøker å glede meg til. Eller… jeg måtte vente til hun hadde skrevet noe mer. En god venninne prøvde å overbevise meg om at hun hadde en serie jeg måtte lese. Kystfolket, av Kjellaug Steinslett. Jeg var skeptisk, men gikk med på å prøve. Og så ble jeg helfrelst fan av den serien og. Og plutselig åpnet det seg et helt univers av bøker for meg. For tenk hvis de andre serieforfatterne også skrev oppegående bøker? Det fantes jo så veldig mange av dem! Fordelen med kystfolket var at jeg kunne låne de. Minuset med de andre seriene jeg pløyde gjennom etter det var at de måtte kjøpes. Og en serie tar en del plass i bokhylla for å si det mildt. Nå er det jo sånn, at man kan kvitte seg med bøkene etter de er lest. Men det er der problemene oppstår. For serien var jo så bra. Jeg kommer jo helt sikkert til å ville lese den igjen en gang. Og kanskje låne den til noen andre. Og så blir jeg så lykkelig av å se den stå der så fint i bokhylla. Fin og kronologisk, og full av historiene som gav meg så mye glede. Kan jo ikke kvitte meg med sånt.

Men det var den der plassen da. Leiligheten er liksom bare SÅ stor. Dermed har jeg gått til drastiske tiltak, nemlig anskaffelse av denne: 20160206_230122

«Konmari -metoden vil ikke bare forvandle hjemmet ditt. Når huset ditt er organisert, vil også hele livet ditt endres». Åkei! Men hun der mari er streng altså! Hun har et veldig viktig budskap i ryddeprosessen. Du skal vurdere tingene dine ut i fra ett kriterium; gir dette meg glede? Hvis ja – behold, hvis nei-kast. Kort fortalt. Og der har jeg og mari problemer allerede. Gir bøkene mine meg glede? JA. Jeg blir jo glad bare av å se på dem! Jeg ser bort på bokhyllene og føler både tilfredshet og glede. En litt sånn varm følelse som brer seg innvendig. Jeg ser biblioteket mitt. Et hav av kunnskap som står og venter på at jeg dykker inn i den. Kommende kvalitetstimer der jeg kruser gjennom hele følelsesspekteret med te, sjokolade og sofakos attåt.

Men jeg er jo ikke heeelt tett i pappen. Noe går jo inn. Derfor har jeg begynt å gå gjennom samlingen og etter første gjennomgang så har jeg fått plukket ut 40 bøker som jeg enten har lest og ikke vil lese igjen, eller ikke kommer til å lese. 40! Er ikke dårlig det da?

20160224_223443

Ser du en bok (eller flere) i stablene her som du ønsker deg så gi beskjed og du skal få!

Så var det den der teen. Te lukter godt. Te smaker godt. Og det e noe med å ha en kopp å supe av som er veldig tilfredsstillende. Kaffe er jo grusomt. Kakao er konge, men noe mer usunt å drikke i store mengder. Og det finnes allslags te. Og sa jeg at te lukter godt?? Jeg er svak for ting som lukter godt.

20160224_222826

Her har vi utvalget. Jeg har siden bildet ble tatt kastet en pose. Har hatt kjøpestopp noen måneder nå. Tror jeg kan drøye et par måneder til før jeg fyller på?

For noen I-lands problem man har 🙂

Legg merke til de fine nye krusene mine som dessverre ikke får plass i skapene mine per dags dato. Snarlig løsning på plassproblemet er under utspekulering.

xxx

LK

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s