Safranhuset

Safranhuset er månedens bok i juli hos Norli, derfor fikk den «snike i køen» min. Nå er jeg nesten litt deppa over at jeg ikke får selge den ( -jeg har jo ferie ut juli!) fordi jeg likte den så godt!

Nell og ektemannen har ikke vert gift særlig lenge når Nells mor plutselig dør i en fallulykke. Morens død ryster grunnvollene i ekteskapet deres. Callum, Nells mann har problemer med å takle sin kones sorg, og hun har vanskeligheter med å kommunisere. Det hele ser mørkt ut. På Nells bursdag får hun overraskende et kokkekurs i gave av Callum. Hun skal dra til Marrakech. -alene i en uke for å lære mer om det marokkanske kjøkken.

Nell og moren hadde et nært forhold. Det var bare de to i mange år, og moren hadde et lite småbruk med en noe uvanlig produksjon. Hun dyrket nemlig safran. Safranen var en stor del av livet deres. Dyrkingen, høstingen og duften. Kvinnene i morens familie hadde dyrket safran i flere generasjoner på kysten av Cornwall. Det var mye fra morens fortid som Nell aldri fikk vite, moren snakket ikke om det. Nå som moren har gått bort så brått, strever Nell med skuffelsen over å sitte igjen med mange spørsmål som hun kanskje aldri får svaret på. Så er det småbruket som står der tomt, brakk. Moren hadde ikke satt i knollene dette året. Hvorfor?

I Marrakech blomstrer Nells lidenskap for mat og særlig det marokkanske kjøkkenet. Fargene, folkelivet og stemningen gjør henne godt. Samtidig finner hun en uventet god venninne i Amy, en ung fotograf -også britisk, som har sine egne utfordringer og årsaker til å være i Marokko.  Hun er på jakt etter svar om sin egen familie, samtidig som hun forbereder seg til en utstilling om dagens Marokko. Det skal vise seg at safran spiller en stor rolle i begges historie.

Dette er en fin historie om livets retninger. Om valg man tar og hvordan disse påvirker andre. Om forsoning og søken etter identitet. Safranen er den røde tråden i fortellingen. Selv om handlingen egentlig foregår mye på sen høst og vinter så får man en sommerlig følelse av den. Jeg syntes den passet perfekt som ferielektyre. For lesere som liker bøker av Kate Morton, Katherine Webb, Erica James og Lucinda Riley så kommer denne ganske sikkert til å falle i smak. Jeg syntes den var underholdende og sjarmerende. Og så har jeg lært meg noe om safran, og jeg ble også nysgjerrig på Cornwall. Etter litt googling har nå Cornwall havnet høyt oppe på lista over steder jeg ønsker å besøke. -Ta en tur innom visitcornwall.com og du skjønner hva jeg mener 🙂

Marokko kan jeg styre min begeistring for, etter å ha hørt ymse historier om slangetemmere som sitter rundt omkring. De slenger gjerne en slange rundt halsen din med eller uten tillatelse for å tilby bilder. -Dette har jeg allerede opplevd i Spania og en gang var nok. Kobraslanger og kvelerslanger kan altså dukke opp både her og der. Det høres ut som sånn cirka mitt verste mareritt, ikke noe jeg føler for å kose meg med på ferie. La ikke fobier og angst begrense hverdagen sa du? Pish push pæsh *holde seg for ørene* .

xx